Translate

Søk i denne bloggen

Etiketter - ulike temaer

Sider

Forfattere

Adichie Chimamanda Ngozi (5) Aleksijevitsj Svetlana (2) Ambjørnsen Ingvar (8) Aswany Alaa Al (4) Austen Jane (7) Auster Paul (13) Barnes Julian (5) Bjørneboe Jens (5) Bjørnson Bjørnstjerne (2) Bjørnstad Ketil (16) Blixen Karen (3) Camus Albert (2) Capote Truman (4) Christensen Lars Saabye (12) Christiansen Rune (4) Clézio J.M.G. Le (2) Djebar Assia (4) Eco Umberto (2) Ekman Kerstin (2) Elstad Anne Karin (9) Enquist Per Olov (8) Espedal Tomas (4) Eugenides Jeffrey (2) Faldbakken Knut (2) Fallada Hans (4) Ferrante Elena (7) Fitzgerald F. Scott (3) Flatland Helga (5) Flaubert Gustave (4) Fosse Jon (3) Franzen Jonathan (2) Fredriksson Marianne (2) Frobenius Nikolaj (6) Færøvik Torbjørn (4) Ghosh Amitav (2) Gleichmann Gabi (5) Grytten Frode (6) Gulliksen Geir (2) Hamsun Knut (17) Haslund Ebba (2) Heivoll Gaute (5) Hemingway Ernest (5) Henriksen Levi (4) Herrmann Richard (4) Heyerdahl Thor (3) Hjorth Vigdis (6) Hoem Edvard (13) Hugo Victor (4) Hustvedt Siri (7) Høyer Ida Hegazi (2) Indridason Arnaldur (7) Irving John (4) Jacobsen Roy (13) Jensen Carsten (3) Kehlmann Daniel (5) Khadra Yasmina (3) Kielland Alexander L. (2) Kinnunen Tommi (3) Klippenvåg Odd (2) Knausgård Karl Ove (15) Kristiansen Tomm (7) Kureishi Hanif (2) Lagerlöf Selma (3) Langeland Henrik (4) Laxness Halldór K. (3) Leine Kim (2) Lessing Doris (3) Lianke Yan (2) Lindstrøm Merethe (3) Llosa Mario Vargas (10) Loe Erlend (9) Louis Edouard (4) Mahfouz Naguib (2) Mann Thomas (2) Mantel Hilary (2) Marquez Gabriel Garcia (2) Matar Hisham (4) McCarthy Cormac (4) McEwan Ian (16) Mikkelsen Sigurd Falkenberg (2) Modiano Patrick (3) Munro Alice (3) Murakami Haruki (11) Müller Herta (2) Maalouf Amin (4) Nádas Péter (2) Némirovsky Irène (8) Nilsen Tove (4) Nygårdshaug Gert (9) Oksanen Sofi (4) Oz Amos (3) Pamuk Orhan (7) Petterson Per (4) Potok Chaim (4) Paasilinna Arto (9) Ragde Anne B. (10) Rahimi Atiq (2) Ravatn Agnes (6) Renberg Tore (13) Rishøi Ingvild H. (3) Roth Philip (5) Schirach Ferdinand von (4) Schlink Bernard (2) Seierstad Åsne (3) Skomsvold Kjersti Annesdatter (3) Skram Amalie (11) Skårderud Finn (3) Smith Patti (3) Solstad Dag (7) Steinbeck John (7) Strindberg August (2) Strømsborg Linn (2) Süskind Patrick (2) Tartt Donna (2) Tiller Carl Frode (7) Tóibín Colm (2) Tolstoj Leo (4) Tunström Göran (1) Turgenjev Ivan (1) Ullmann Linn (4) Undset Sigrid (3) Uri Helene (2) Vallgren Carl-Johan (4) Vesaas Tarjei (2) Vold Jan Erik (5) Wassmo Herbjørg (4) Westö Kjell (6) Wilhelmsen Ingvard (5) Woolf Virginia (6) Waal Edmund de (1) Xinran (3) Yates Richard (4) Zweig Stefan (15) Øverland Arnulf (3) Aarø Selma Lønning (4)
Viser innlegg med etiketten bøker om litteratur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten bøker om litteratur. Vis alle innlegg

mandag 25. juni 2012

Tore Renberg: "På fest hos litteraturen"

En litterær aperitif

Jeg skjønte det med en gang jeg tilfeldigvis snublet over denne boka sist fredag: denne boka kom ikke til å havne i mine lange køer av uleste bøker, nei! Allerede samme kveld var jeg i gang med lesingen, og tross tett program i de påfølgende dagene, er boka allerede ferdiglest. Riktignok ei tynn lita flis på 133 sider, men d
og!

Når jeg nå skal for
midle noen av mine inntrykk, holdt jeg på å gi denne omtalen overskriften "et litterært festmåltid", inntil jeg innså at det ikke ville være en dekkende beskrivelse. Jeg endte altså opp med overskriften "en litterær aperitif", dvs. en liten smakebit på disse tre forfatterne som Renberg har plukket ut til denne boka, og som er basert på tre foredrag (kalt Tore Con Amore) han holdt på Litteraturhuset i Oslo våren 2009 om hhv. Balzac, Lagerlöf og Laxness. Det har blitt en personlig reise inn i tre forfatterskap, hvor Renbergs særegne stemme preger fremstillingen.

Og glad er je
g for at jeg ikke hadde rukket å lese Morgenbladets sure anmeldelse sist fredag, uten at jeg tror at jeg hadde latt meg avskrekke av den grunn. Tore Renberg er nemlig en av "mine" forfattere, og jeg elsker fortellerstemmen hans! Uansett hva bedrevitende, surmagede anmeldere måtte mene! På hvilke premisser er det vedkommende anmelder for øvrig nærmest slakter boka? Som om forfatteren skulle ha hatt som mål å skrive seg inn i litteraturvitenskapen, men mislyktes totalt? Dette er imidlertid tre foredrag om tre sentrale forfattere som har betydd mye for Renberg, og som han i en nokså muntlig og munter fortellerstil gjør det han kan for å selge inn til potensielt nye lesere. Og det gjør han etter mitt skjønn både med verdighet og stil! Selv har jeg med skam å melde aldri lest noe av Balzac, mens jeg så vidt har stiftet bekjentskap med Lagerlöf og Laxness. Og når jeg kan konstatere at Renberg har lyktes med å få meg enda mer nysgjerrig på disse forfatterne hvis bøker jeg faktisk har flere uleste bøker av i hyllene mine, ja, så er det fordi han er knakende god i sin overbevisning. Forfattere som Renberg for øvrig mener fremkaller grunnfølelsen "fest" i sin litteratur - derav bokas tittel "På fest hos litteraturen" ...

Førstemann ut er Balzac. I motsetning til de to andre mottok han aldri noen Nobelpris i litteratur (den var ikke oppfunnet enda den gangen han levde). Ja, han ble vel i grunnen ikke hedret i noen særlig grad mens han levde, forgjeldet som han etter hvert ble. Balzac hadde én visjon med sin litteratur: "Det Napoleon ikke klarte med sverdet, skal jeg klare med pennen!" Det er ikke noen lystig fest Balzac fremkaller, men mer en svart fest, der han i forblommende ordelag beskriver menneskenaturens mest nedrige sider.

Underveis støter vi på mange digresjoner, som på side 22-23, hvor Renberg skriver følgende:

"Jeg ble,
som så mange andre aspiranter til det litterære livet, overbevist om at den modernistiske kanon var en høyerestående litteratur, en bedre, sannere og vakrere litteratur enn den taskete, enkle, episke fortellingen. Jeg gikk på limpinnen og trodde at å skrive forvansket litteratur som utforsket seg selv, eller for eksempel språkets grenser, uten dramaturgisk konsekvens, uten klart tegnede karakterer, uten sujett eller handling, var både skjønnere og vanskeligere. Siden jeg har lett for å dedikere meg til det jeg tror på, gikk jeg inn i denne forestillingen om stor litteratur med effektiv tyngde. Dette hendte i den sene ungdomstiden og i studentdagene mine i Bergen. Jeg ble en slave av den littærer retningen som en gang begynte som et opprør mot den borgelige romanen, den retningen som en gang myrdet slike som Balzac fordi de var usanne og forenklede og sentimentale og melodramatiske og det ene med det andre. Dette tåpelige, dels selvpålagte slaveriet varte i noen få år. Det var en nødvendig epoke, og lignet ikke så rent lite på en tidligere epoke da jeg gjorde mitt beste for å bli kristen, med alt hva det medførte av plager og grublerier. Jeg slet meg gjennom den ene tungtfordøyelige og ubegripelige og hermetiske romanen etter den andre, jeg overbeviste meg selv om at det de sa var sant, overbeviste meg selv om at dette var stort og at jeg en dag kom til å forstå det, i den tro at litteratur ikke var kommunikasjon, som min lærer Arild Linneberg ved Universitetet i Bergen hadde fortalt meg, i den tro at den gode litteraturen må yte ekstrem motstand, slik man ukentlig kunne lese på prent i Morgenbladet eller kvartalsvis i Vinduet og Vagang. Men perlevenner ble vi i siste instans ikke, modernismen og jeg. Vi hadde forsøkt lenge, men en dag var det nok. En dag våget jeg meg tilbake til den nedvurderte fortellingen, ned til de dumme, ned til de enkle, ned til en verden av dikotomier og bulder og brak, ned til den medrivende litteraturen; jeg oppdaget festen igjen." 

I det følgende beskriver han hva som karakteriserer Balzacs litteratur - det autentiske, det sanne i formidlingen, dramaturgien som er så emminent i hans bøker - en forfatter Renberg lenge trodde var både kjedelig, uvesentlig og utdatert. Og så endret alt seg etter at han leste "Far Goriot". Og som forfatterskapsleser og ikke en enboksleser, endte han selvsagt med å sluke hele Balzacs forfatterska
p. Og jeg som har Far Goriot ulest i boksamlingen min, skjønner at jeg absolutt bør foreta meg noe i sakens anledning, og det ganske snart.

Selma Lagerlöfs forfatterskap preges av det Renberg har valgt å betegne som motstandsløshet, en karakteristikk som står i dyp kontrast til det som er opplest og vedtatt er stor litteratur blant dem som mener å ha greie på det. F.eks. Kjærstad som hevder at det for å være stor litteratur, må være motstand i teksten, og at det ofte kreves like mye arbeid å lese en bok som å skrive den. Når man leser Lagerlöf slipper man imidlertid å bla tilbake og lese avsnitt på nytt for å forstå hva hun har forsøkt å formidle. Men kan det bli stor litteratur av slikt? Nåja, hun fikk jo faktisk Nobels litteraturpris, så noe må det absolutt ha vært med hennes bøker, tross alt. For Lagerlöf var det et stort poeng å skrive for et stort publikum, og hun jobbet hardt for å få det til. Ikke dermed sagt at dette er lettvekterlitteratur av den grunn!

Når Renberg trekker inn egne opplevelser rundt Lagerlöf og i særdeleshet sin gamle mormors drøm om å besøke Mårbacka før hun døde, så opplever jeg dette som en berikelse i teksten. For på den måten får han frem hvilken glede denne forfa
tteren har skapt hos mange lesere, unge som gamle, og ikke minst hvordan han selv fra å ha fordommer mot Lagerlöf endte opp med å elske henne og lese alle bøkene hennes. Slike historier fascinerer meg! Og jeg som fra før av bare har lest "Gösta Berlings saga" av henne, men som har "Jerusalem" liggende ulest et eller annet sted, må se å få gjort noe med dette også!

Den forfatteren Renberg utvilsomt k
larer å skape størst nysgjerrighet rundt for mitt vedkommende, er utvilsomt Laxness, nok en forfatter jeg kun har lest en bok av (selv om jeg egentlig er en forfatterskapsleser), nemlig "Brekkukotkrønike". Den var til gjengjeld så fantastisk at det i grunnen er underlig at jeg aldri kom lenger enn til den i Laxness´forfatterskap. "Sin egen herre" er definitivt en bok som bør leses! Ikke bare fordi Renberg betegner den som Nordens beste roman, men fordi han har lykkes med å gjøre min nysgjerrighet meget stor også her.

I følge Renberg preges Laxness´forfatterskap av råskapen. Dessuten er han en mester både hva gjelder det rent språklige, karakterskildringene og i dra
maturgien - i tillegg til at han har et politisk budskap. Mange forfattere kan skrive, men er ikke like heldige med dramaturgien, dvs. evnen til å bygge opp en historie som har noe av pageturner-kvalitetene ved seg. Da Renberg angrep Hamsun for manglende evne til å skrive en drivende historie, holdt jeg nesten på å svelge rødvinen i vrangen. Men - jeg kom til at jeg må ha ham unnskyldt! Han er for ung - ikke 40 enda. Hamsuns forfatterskap vokser nemlig i takt med 40 årskrisen, som i større eller mindre grad rammer de fleste av oss, enten vi vil innrømme det eller ikke. Det Hamsun mangler av ytre handling, tar han nemlig igjen i mangfold på det indre plan. Og er det noe som skjer i 40 årene så er det nettopp at oppmerksomheten i stor grad flyttes fra det ytre til det indre planet. Derav en påfølgende panikkfølelse av typen "er dette virkelig alt livet skal ha å by meg?" Og i kjølevannet følger det for den lesende delen av befolkningen gjerne et behov for å grave seg ned i eksistensielle temaer i litteraturen. Det er her bl.a. Hamsun kommer inn i bildet.

Dette er en herlig lit
en bok som jeg anbefaler alle litteraturelskere på det aller, aller  varmeste! Jeg er heller ikke snau og tildeler den ubekjedent terningkast seks! Ikke forvent en bok som blir stående i litteraturvitenskapen som en kanon, men forvent heller en bok som formidler glede og entusiasme for tre forfattere som fortjener å få litt mer blest og oppmerksomhet rundt seg. Boka er preget av en muntlig fortellerstil - av den enkle grunn at den inneholder tre presumptivt muntlige foredrag. Tre foredrag jeg skulle gitt ganske mye for å oppleve i reprise "live", om det skulle la seg gjøre en eller annen gang ... (hint! hint!)

Ut
gitt: 2012
Forlag: Forlaget Oktober
Antall sider: 133


Tore Renberg

søndag 9. mai 2010

1001 bøker du må lese før du dør ...

For noen år siden utkom boka "1001 bøker du må lese før du dør". Enhver bokelsker med respekt for seg selv har selvsagt denne boka i sine samlinger. For meg har denne boka blitt et referanseverk, som inspirerer meg til å lese bøker jeg kanskje ellers ikke ville ha funnet frem til på egen hånd. Samtidig har jeg ikke ambisjoner om å lese absolutt alle bøker som anbefales i "1001 bøker".

Jeg liker å lage lister, og nedenfor har jeg laget en liste over bøker jeg allerede har lest, en liste over bøker jeg har kjøpt men fremdeles ikke har lest og en liste over bøker jeg kunne tenke meg å eie/lese.

Mengden med bøker som ligger på vent er lang! Dersom du som leser dette mener at det er en spesiell bok jeg absolutt bør prioritere blant disse - kom gjerne med kommentarer og innspill!



Bøker jeg har lest:
(Jeg jobber med å linke opp bokomtaler jeg har laget til denne listen. Titler med fet skrift har en slik link.)
  1. Adichie, Chimamanda Ngozi: En halvgul sol 
  2. Adiga, Aravind: Hvit tiger
  3. Allende, Isabel: Åndenes hus
  4. Allende, Isabel: Om kjærlighet og skygge
  5. Ambjørnsen, Ingvar: Utsikt til paradiset
  6. Ambjørnsen, Ingvar: Fugledansen
  7. Ambjørnsen, Ingvar: Brødre i blodet
  8. Ambjørnsen, Ingvar: Elsk meg i morgen
  9. Andric, Ivo: Broen over Drina (en perle av en bok!)
  10. Andrzejewski, Jerzy: Aske og diamant
  11. 1001 natt
  12. Njåls saga
  13. Atwood, Grace: Alias Grace
  14. Auster, Paul: Moon Palace
  15. Auster, Paul: New York Triologien
  16. Auster, Paul: Sjansespill (kanskje den beste Auster-boka jeg har lest!)
  17. Auster, Paul: Usynlig
  18. Barbery, Muriel: Pinnsvinets eleganse - filmatisert
  19. Baricco, Alessandro: Silke
  20. Barnes, Julian: Flauberts papegøye 
  21. Barnes, Julian: Fornemmelse for slutten
  22. Beauvoir, Simone: Mandarinene
  23. Bjerke, André: De dødes tjern
  24. Bjørneboe, Jens: Bestialitetens historie: Frihetens øyeblikk
  25. Bjørneboe, Jens: Bestialitetens historie: Kruttårnet
  26. Bjørneboe, Jens: Bestialitetens historie: Stillheten
  27. Blixen, Karin / Dinesen, Isak: Den afrikanske farm
  28. Bojer, Johan: Den siste viking
  29. Borgen, Johan: Lillelord
  30. Brontë, Charlotte: Jane Eyre
  31. Brontë, Emily: Stormfulle høyder
  32. Burroughs, Edgar Rice: Tarzan - apenes konge
  33. Byatt, A. S.: Besettelse
  34. Böll, Heinrich: Katharina Blums tapte ære
  35. Cain, James M.: Postbudet ringer alltid to ganger
  36. Camus, Albert: Den fremmede
  37. Camus, Albert: Pesten
  38. Capote, Truman: Frokost på Tiffany  (en skjønn liten bok!)
  39. Capote, Albert: Med kaldt blod
  40. Carroll, Lewis: Alice i Eventyrland
  41. Cela, Camilo José: Bikuben
  42. Christensen, Lars Saabye: Beatles
  43. Christie, Agatha: Doktor mister en pasient
  44. Cleland, John: Fanny Hill
  45. Cocteau, Jean: De skrekkelige barna
  46. Coelho, Paulo: Djevelen og frøken Prym
  47. Coelho, Paulo; Veronika vil dø
  48. Coetzee, J.M.: Vanære
  49. Cooper, James Fennimore: Den siste mohikaner
  50. Defoe, Daniel: Robinson Crusoe
  51. Dickens, Charles: David Copperfield
  52. Dickens, Charles: Oliver Twist
  53. Dostojevskij, Fjodor: Forbrytelse og straff (pensum!)
  54. Dostojevskij, Fjodor: Idioten
  55. Dostojevskij, Fjodor: Opptegnelser fra et kjellerdyp
  56. Doyle, Sir Arthur Conan: Hunden fra Baskerville
  57. du Maurier, Daphne: Rebecca - filmatisert
  58. Dumas, Alexandre: Greven av Monte Cristo
  59. Dumas, Alexandre: De tre musketerer
  60. Duras, Marguerite: Elskeren
  61. Ellis, Bret Easton: American Psycho
  62. El Saadawi, Nawal: Firdaws: en kvinne på nullpunktet
  63. Enquist, Per Olov: Boken om Blanche og Marie
  64. Esquivel, Laura: Hjerter i chili
  65. Eugenides, Jeffrey: Middlesex
  66. Fitzgerald, F. Scott: Den store Gatsby
  67. Flaubert, Gustave: En enkel sjel
  68. Flaubert, Gustave: Madame Bovary
  69. Fløgstad, Kjartan: Dalen Portland
  70. Franzen, Jonathan: Frihet
  71. Franzen, Jonathan: Korrigeringer
  72. Fredriksson, Marianne: Simon og eiketrærne
  73. Fowles, John: Den franske løytnants kvinne
  74. Frisch, Max: Homo Faber
  75. Golding, William: Fluenes herre
  76. Gordimer, Nadine: Burgers datter
  77. Greene, Graham: Makten og æren
  78. Greene, Graham: Den stillferdige amerikaneren
  79. Haddon, Mark: Den merkelige hendelsen med hunden den natten 
  80. Hamid, Mohsin: Den motvillige fundamentalist
  81. Hamsun, Knut: Markens grøde (et mesterverk!)
  82. Hamsun, Knut: Sult
  83. Heller, Joseph: Catch 22
  84. Hemingway, Ernest: Farvel til våpnene
  85. Hemingway, Ernest: Den gamle mannen og havet
  86. Hemingway, Ernest: Klokkene ringer for deg
  87. Hemingway, Ernest: Og solen går sin gang
  88. Highsmith, Patricia: Den talentfulle Mr. Ripley
  89. Hugo, Victor: De elendige
  90. Hugo, Victor: Ringeren i Notre Dame
  91. Høeg, Peter: Frøken Smillas fornemmelse for sne
  92. Irving, John: En bønn for Owen Meany
  93. Irving, John: Siderhusreglene
  94. Ishiguro, Kazuo:  Kunstner i den flytende verden
  95. Jung, Chang: Ville svaner (den beste boka jeg har lest om Kinas kulturrevolusjon!)
  96. Kafka, Franz: Prosessen
  97. Kafka, Franz: Slottet
  98. Kehlmann, Daniel: Oppmåling av verden
  99. Keneally, Thomas: Schindlers liste
  100. Kerouac, Jack: På kjøret
  101. Kesey, Ken: Gjøkeredet
  102. King, Stephen: Ondskapens hotel
  103. Krauss, Nicole: Kjærlighetens historie
  104. Kundera, Milan: Latterens og glemselens bok
  105. Kundera, Milan: Tilværelsens uutholdelige letthet (gjorde et  uutslettelig inntrykk på meg da jeg var i midten av 20-årene) - filmatisert
  106. Lagerlöf, Selma: Gösta Berlings saga
  107. Lawrence, D.H.: Lady Chatterleys elsker - filmatisert
  108. Laxness, Halldór K.: Sin egen herre 
  109. Le Carré, John: Spionen som kom inn fra kulden
  110. Lee, Harper: Drep ikke en sangfugl (en av perlene man MÅ få med seg i løpet av et lese-liv!)
  111. Lenz, Siegfried: Tysktime
  112. Lessing, Doris: Det synger i gresset
  113. Lewycka, Marina: A Short History of Tractors in Ukrainian  
  114. Lindgren, Astrid: Pippi Langstrømpe
  115. London, Jack: Når villdyret våkner
  116. Loe, Erlend: Naiv Super
  117. Mahfouz, Naguib: Midaqq-smuget
  118. Mann, Thomas: Døden i Venedig
  119. Mann, Thomas: Buddenbrooks - En families forfall
  120. Marquez, Gabriel Garcia: Hundre års ensomhet
  121. Marquez, Gabriel Garcia: Ingen skriver til obsersten
  122. Marquez, Gabriel Garcia: Kjærlighet i koleraens tid
  123. Martel, Yann: Historien om Pi
  124. McEwan, Ian: Lørdag
  125. McEwan, Ian: Sementhagen
  126. Melville, Hermann: Moby Dick
  127. Miller, Henry: Krepsens vendekrets
  128. Mistry, Rohinton: Balansekunst (en av de beste bøkene jeg har lest noen gang!)
  129. Mitchell, Margaret: Tatt av vinden
  130. Morrison, Toni: Elskede
  131. Morrison, Toni: Sangen om Solomon
  132. Murakami, Haruki: 1Q84
  133. Murakami, Haruki: Kafka på stranden
  134. Mykle, Agnar: Lasso rundt fru Luna
  135. Nabokov, Vladimir: Lolita
  136. Némirovsky, Irène: Storm i juni
  137. Nin, Anaïs: Venusdeltaet
  138. Orwell, George: Kamerat Napoleon (Animal Farm)
  139. Orwell, George: 1984
  140. Paasilinna, Arto: Harens år
  141. Pasternak, Boris: Doktor Zhivago
  142. Paton, Alan: Gråt mitt elskede land!
  143. Perec, Georges: Livet bruksanvisning
  144. Petterson, Per: Ut og stjæle hester
  145. Plath, Sylvia: Glassklokken
  146. Puig, Manuel: Edderkoppkvinnens kyss
  147. Puxo, Mario: Gudfaren 
  148. Reage, Pauline: Historien om O
  149. Remarque, Erich Maria: Intet nytt fra vestfronten
  150. Roth, Philip: Portneys besværlige liv
  151. Roy, Arundhati: Guden for små ting
  152. Rushdie, Salman: Middnattsbarn
  153. Rushdie, Salman: Skam
  154. Sagan, Carl: Kontakt
  155. Salinger, J.D.: The Catcher in the Rye /Redderen i rugen
  156. Sandel, Cora: Alberte og Jakob
  157. Schlink, Bernhard: Høytleseren
  158. Shute, Nevil: En by som Alice
  159. Singer, Isaac Bashiev: Trollmannen fra Lublin
  160. Skram, Amalie: Hellemyrsfolket
  161. Smith, Zadie: Hvite tenner
  162. Solzjenitsyn, Aleksand: En dag i Ivan Denisovitsjs liv
  163. Spark, Muriel: Frøken Jean Brodies beste alder 
  164. Steinbeck, John: Om mus og menn
  165. Steinbeck, John: Vredens druer
  166. Stevenson, Robert Louis: Doktor Jekyll og herr Hyde
  167. Stevenson, Robert Louis: Skatten på Sjørøverøya
  168. Strindberg, August: Det røde rommet
  169. Stowe, Harriet Beecher: Onkel Toms hytte
  170. Swift, Jonathan: Gullivers reiser
  171. Süskind, Patrick: Duen
  172. Süskind, Patrick: Parfymen
  173. Tartt, Donna: Den hemmelige historien
  174. Tolstoj, Lev: Anna Karenina - filmatisert
  175. Tolstoj, Leo: Ivan Iljitsj´ død
  176. Tolstoj, Lev: Krig og fred
  177. Tunström, Göran: Juleoratoriet
  178. Turgenjev, Ivan: Fedre og sønner
  179. Twain, Mark: Huckleberry Finns eventyr
  180. Twain, Mark: Tom Sawyer
  181. Verne, Jules: Jorden rundt på 80 dager
  182. Verne, Jules: En reise til jordens indre
  183. Vesaas, Tarjei: Fuglane
  184. Vesaas, Tarjei: Isslottet
  185. Walker, Alice: Fargen bortenfor - filmatisert
  186. Waamo, Herborg: Huset med den blinde glassveranda
  187. Wiese, Jan: Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede (en av mine yndlingsbøker)
  188. Wilde, Oscar: Bildet av Dorian Gray - filmatisert
  189. Wolfe, Tom: Forfengelighetens fyrverkeri
  190. Woolf, Virginia: Mrs. Dalloway
  191. Woolf, Virginia: Til fyret
  192. Zafón, Carlos Ruiz: Vindens skygge
  193. Zweig, Stefan: Amok
  194. Zweig, Stefan: Sjakknovelle 




Bøker som ligger på vent:
(Bøker jeg kommer til å prioritere, er satt med fet skrift.)
  1. Baldwin, James: Rop det fra berget
  2. Balzac, Honoré de: Far Godot
  3. Balzac, Honoré de: Tapte illusjoner
  4. Banville, John: Havet
  5. Bernieres, Louis de: Kaptein Corellis mandolin
  6. Bulgakov, Mikhail: Mesteren og Margarita
  7. Canetti, Elias: Forblindelsen
  8. Capek, Karel: Salamanderkrigen
  9. Carter, Angela: Sirkusnetter
  10. Cervantes Saavedra, Miguel de: Don Quixote
  11. Coetzee, J.M.: Barbarene kommer
  12. Conrad, Joseph: Mørkets hjerte
  13. Durrell, Lawrence: Justine
  14. Eco, Umberto: Rosens navn - filmatisert
  15. Eliot, George: Middlemach
  16. Eliot, George: Møllen ved Floss
  17. Forster, E.M.: Et rom med utsikt
  18. Fowles, John: Magikeren
  19. Gordimer, Nadine: Julis folk
  20. Grass, Günter: Blikktrommen - filmatisert
  21. Gaarder, Jostein: Sofies verden - filmatisert
  22. Hasek, Jaroslav: Den tapre soldaten Svejk
  23. Hesse, Hermann: Glassperlespillet
  24. Hesse, Herrmann: Siddhartha
  25. Hustvedt, Siri:  Det jeg elsket
  26. Ishiguro, Kazuo:  Resten av dagen
  27. Jong, Erica: Jeg tør ikke fly
  28. Kazantzákis, Nikos: Jesu siste fristelse
  29. Kemal, Yasar: Tistlene brenner
  30. Kureishi, Hanif: Bydels-Buddha
  31. Lawrence, D.H.: Sønner og elskere
  32. Lessing, Doris: Den gyldne notatbok
  33. Llosa, Mario Vargas: Bukkefesten - filmatisert
  34. McCarty, Cormac: Blodmeridian
  35. McEwan, Ian: Kjærlighet ved første blikk - filmatisert
  36. McEwan, Ian: Om forlatelse - filmatisert
  37. Michaels, Anne: Som sand
  38. Mishima, Yukio: Sne om våren
  39. Murakami, Haruki: Trekkoppfuglen
  40. Ondaatje, Michael: Den engelske pasienten - filmatisert
  41. Orhan, Pamuk: Det hvite slottet
  42. Orhan, Pamuk: Snø
  43. Oz, Amos: Den svarte boksen
  44. Roth, Philip: Menneskemerke
  45. Roth, Philip: Konspirasjonen mot Amerika
  46. Seth, Vikram: En passende ung mann
  47. Solstad, Dag: Roman 1987
  48. Toole, John Kennedy: Tåpenes sammensvergelse



Bøker jeg ønsker meg:
  1. Carpentier, Alejo: Riket av denne verden
  2. Drakulic, Slavenka: Som om jeg ikke fantes
  3. Poe, Allan Edgar: Avgrunnen og pendelen
  4. Poe, Allan Edgar: Huset Ushers fall


tirsdag 30. mars 2010

Pierre Bayard: "Hvordan snakke om bøker du ikke har lest?"



Fornøyelig og tankefullt om å lese og ikke-lese bøker

Alle lesere - selv de som leser formidabelt mange bøker - innser nok at det er en umulig oppgave å komme gjennom alle bøker man synes man "bør" ha lest. Det er i og for seg en helt grei erkjennelse. Alle bøker gir dessuten ikke alle mennesker det samme, så det er heller ingen vits i å forsøke en gang. Men SOM enkelte av oss prøver! Og hvilken dårlig samvittighet det skaper at man ikke har lest alle bøker som et virkelig dannet menneske ”bør” ha et forhold til!
Litteraturprofessoren Pierre Bayard viser oss i boka ”Hvordan snakke om bøker du ikke har lest” at det er fullt mulig å være dannet uten å ha lest ”alt”. Ikke bare dét, men det er fullt mulig også å diskutere bøker man ikke har lest med andre som heller ikke har lest disse bøkene. Ja, faktisk er det morsommere å snakke med andre som ikke har lest en bok, enn med dem som HAR lest den …
Bayard berører imidlertid et meget tabubelagt emne når han side opp og side ned gjennomgår ulike former for ikke-lesing, som består i alt fra at man rent faktisk ikke har lest aktuelle bok til at man en gang har gjort det, men fullstendig har glemt innholdet i boka. Kan man for eksempel si at man har lest en bok når man ikke husker noe av innholdet? Hvilken verdi har det i det hele tatt å si at man HAR lest boka, når man ikke er i stand til å fortelle hva den handler om? Og hvilken verdi har det at en annen som ikke har lest den, like fullt er i stand til å fortelle hva den handler om? Hvem av dem har lest eller ikke-lest boka? En absurd problemstilling for noen kanskje, mens den for andre fremstår som fornøyelig.
Det er ikke stuerent i alle miljøer å innrømme at man ikke selv har lest den litteratur som er definert som et ”must” å få med seg. Kanskje særlig ikke dersom man som forfatteren er litteraturprofessor, eller for den saks skyld er litteraturkritiker. Likevel er det en kjennsgjerning at selv en som lever av og med bøker, er ute av stand til å rekke over alt.
Jeg opplevde å få mye ut av denne lille boka , hvor forfatteren i løpet av 217 sider tar for seg ulike sider ved ikke å ha lest en bok og hvordan man like fullt kan ha meningsfylte diskusjoner om denne. Og dersom noen tror at man ved å lese denne boka skal bli flinkere til å dekke over alle bøkene man ikke har lest, så er det ikke helt riktig. Skjønt det i enkelte miljøer, hvor de færreste av oss har noen tilhørighet, kanskje ikke er like smart å innrømme at man ikke har lest en spesiell bok … F.eks. dersom man er en britisk litteraturviter og ikke har lest Hamlet ... da kan det få katastrofale følger å innrømme at man ikke har lest dette skriftstykket. Mest av alt oppfatter jeg imidlertid at Bayards dypere budskap er at dannede mennesker må slippe taket i skyldfølelsen over at man ikke rekker å lese ”alt” i løpet av et kort liv.

Utgitt: 2007
Originaltittel: Comment parler des livres que l´on n´a pas lus?
Utgitt i Norge: 2008
Forlag: Aschehoug
Oversatt: Christine Amadou
Antall sider: 217

"Jeg leser aldri en bok jeg skal anmelde; det er så lett å påvirket." Oscar Wilde