"The Tudors - fjerde og siste sesong" - TV-serie

Storslagen serie!


Innspilt: 2010
Originaltittel: The Tudors - the final season
Nasjonalitet: Storbritannia
Genre: Drama
Skuespillere: Jonatahn Rhys Meyers (Kong Henrik VIII), Henry Cavill (Charles Brandon), Anthony Brophy (Ambassadør Biskop Chapuys), Sara Bolger (Mary Tudor), Max Brown (Edward Seymour), Rod Hallett (Richard Rich), Simon Ward (Biskop Gardiner), Joanne King (Lady Rochford), Maude Hirst (Kat Ashley), Laoise Murray (Lady Elizabeth), Torrance Cooms (Culpepper), Joely Richardson (Catherine Parr), Emma Hamilton (Anne Stanhope), David O´Hara (Henry Howard, Jarlen av Surrey)
Spilletid: ca. 8 t 30 min.

Etter i overkant av 30 timer med Tudor fordelt på fire sesonger, må jeg rett og slett si at dette er intet mindre enn storslagent! For noen kostymer, for noen miljøskildringer, for noen skuespillertalenter, for et drama! I løpet av serien har vi fulgt Kong Henrik VIII og hans etter hvert seks koner. Og jeg som på forhånd trodde at han halshugde dem alle som en, lærte noe vesentlig nytt om denne epoken i Englands historie: det var faktisk "bare" to av dem som led denne grusomme skjebnen. De andre ble forstøtt (som regel i form av at ekteskapet med kongen ble annullert). Riktignok var kong Henrik VIII både brutal og grusom, men han var også et menneske som egentlig ønsket det gode og som ble manipulert trill rundt av sitt hoff. Han var ikke særlig flink til å gjennomskue de som ikke ville annet enn å mele sin egen kake, og dette fikk fatale følger for mange av hans trofaste og lojale medarbeidere, som havnet i bødlenes grep på Tower, uskyldig dømt og med hodet skilt fra kroppen til evig tid.

I sesong fire har kongen kvittet seg med sin fjerde kone, Anna av Kleve. Han klarte slett ikke å begjære henne. I virkeligheten så hun visst ikke ut, mens hun i denne filmen var helt nydelig. Det var derfor litt vanskelig å skjønne hvorfor hun skulle være så lite tiltalende for kongen. Men hun ble uansett ikke halshugget - bare forvist til et av kongens mange slott etter annullasjon av ekteskapet, som jo aldri ble fullbyrdet. Deretter gifter han seg med den mest katastrofale av alle sine koner, hvis man ser bort fra Anne Boleyn og hennes intrigemakeri. For den unge barnebruden Katarina Howard, kusine av Anne Boleyn, var i bunn og grunn kun et nytelsessykt fjolls, uten tanke for annet enn fornøyelser og ikke en gang ferdig med fnisealderen, slik hun her fremstilles. Kongen var likevel svært betatt av henne, men det var han også den eneste som var. Ingen andre klarte å respektere denne dronningen som på ingen måte oppførte seg verdig, og det ble jobbet frenetisk med å legge ut feller for henne slik at hun kunne bli ryddet av veien.

Det skulle vise seg å være svært enkelt å legge ut feller for dronning Katarina, for hun gikk i dem - alle som en. Kongen ble etter hvert svært syk, og hun ble derfor overlatt mye til seg selv og uten å få noen forklaring på hvorfor hun ikke fikk se kongen. Sjelelig styrke var ikke akkurat ett av hennes fortrinn, og hun falt derfor fort for fristelser. Hun og en av kongens menn, hoffmannen Thomas Culpeper, innledet et heftig forhold. Og snart innhentet hennes fortid henne for alvor. Hun var nemlig ikke så uskyldsren likevel da hun giftet seg med kongen ... Etter et svært, svært kort ekteskap, endte det med at hun ble henrettet. Dette skulle bli kongens nest siste ekteskap. Senere giftet han seg med enken Katarina Parr. Hun var atskillig mer liberal i religiøse spørsmål enn kongen, og dette holdt på å koste henne livet. Krefter rundt kongen ville mer enn gjerne anklage henne for kjetteri, men nå var kongen faktisk lei av at det aldri ble ro rundt hans dronninger. Han sparte derfor livet hennes. Etter hvert som kong Henrik VIIIs helse ble verre og verre, ble han mer og mer humørsyk og tyrannisk ...

Parallelt med intrigene på hoffet, særlig dem rundt Henrik VIIIs omstridte dronninger, får vi innblikk i viktige krigshandlinger i forhold til Skottland og senere også til Boulogne i Frankrike. Henrettelsesmetodene, for ikke å snakke om torturmetodene, var på denne tiden så gruoppvekkende og groteske at det ikke finnes ord. Ble man først et offer for intrigene ved hoffet, var man forhåndsdømt. Det var ingen vei utenom The Tower - først en runde med tortur og deretter enten galgen eller halshugging. En grufull tid i Englands historie!

Alt i alt synes jeg det har vært veldig lærerikt å se denne serien, som - slik jeg nevnte innledningsvis - er storslagen! Terningkast fem!

For spesielt interesserte nevner jeg at kong Henrik VIII døde i 1547. Han ble etterfulgt av av sønnen Edvard VI, da ni år gammel, og han regjerte i seks år før han døde. Dvs. det var hans onkel Edward Seymour, som fungerte som Lord Protector i denne perioden. Deretter ble han etterfulgt av Mary (kalt Bloody Mary fordi hennes religiøse politikk var så grusom, med ensretting mot katolisisme). Mary regjerte fra 1553 til 1558. Da overtok Elizabeth I. Hun snudde opp ned på Marys religionspolitikk, men nå i retning av protestantisme. Elizabeth Is regjeringstid, også kalt "the golden age" varte frem til hennes død i 1603. Da ingen av Henrik VIIIs barn fikk arvinger, ble Elizabeths Is død ensbetydende med Tudor-husets fall. Tudorene ble etterfulgt av Stuartene.

"The Tudors - tredje sesong" - TV-serie

Jakten på en arving


Innspilt: 2009
Originaltittel: The Tudors: The Complete Third Season
Nasjonalitet: Storbritannia
Genre: Drama
Skuespillere: Jonathan Rhys Meyers (Kong Henrik VIII), , Henry Cavill (Charles Brandon), Jamie Thomas King (Thomas Wyatt), James Frain (Thomas Cromwell) 
Spilletid: 6 t 20 min.


I sesong 1 av denne filmatiseringen om Henrik XIII som levde i perioden 1509 - 1547 under Tudor-perioden, fulgte vi en konge som var fra seg av begjær etter å få Anne Boleyn og som derfor måtte kvitte seg med dronning Katherine. I sesong 2 får han sin nye dronning, men da heller ikke hun klarer å fremskaffe en sønn, går han lei av Anne Boleyn. Parallelt foregår reformasjonen, og kongen gjør seg selv til eneveldig hersker. Alle som ikke sverger ved ed at han står over kirken, blir drept. Dermed kommer kong Henrik VIII og England på kant med paven i Roma, og freden er truet.

I sesong 3 er den etter hvert forhatte dronning Anne ryddet av veien slik at kongen kan gifte seg med Jane Seymour. Jane har skjønt noe Anne aldri fikk med seg; hun sørger for å bli elsket ikke bare av kongen, men også av folket. Hun fremstår som et tvers gjennom godt menneske, og alle elsker henne høyt. I motsetning til sin forgjenger behandler hun dem hun har rundt seg med varme og elskverdighet, og oppnår på den måten å være omgitt av et hoff som utelukkende vil henne vel. Lykken er fullkommen da hun omsider føder kongen en sønn. Men så dør hun av barselfeber, og kongen er virkelig knust. Det blir landesorg og kongen holder nesten på å gå under av sorg selv.

Etter hvert som reformasjonen gikk sin gang, avskaffet kongen klostrene og fratok kirken alle dens rikdommer. Han la også under seg Irland. Disse handlingene førte til et opprør ingen hadde sett maken til fra folket selv. Rene opptøyer ble erstattet med enorme bevæpnede hærer, som selv kongen innså at han ikke hadde soldater nok til å knuse. Ved hjelp av kløkt og ikke rent lite sluhet lurte ham dem til å legge fra seg våpnene ved å komme med løfter han aldri hadde tenkt å holde. Lederen Robert Aske ble invitert til en kongelig bankett, og i den forbindelse til å skrive ned det som hadde skjedd. Etter på ble dette Askes endeligt ...

Angiveriet tok virkelig form, og selv de som sto kongen nærmest kunne ikke føle seg trygge. Som da Thomas Cromwell, kongens fremste minister, skaffer kongen en ny kone. For sent skjønner kongen at dette er en kvinne han aldri vil klare å begjære, men han er fanget i et nett av mange hensyn og er nødt til å gifte seg med henne likevel. Dette skal Cromwell senere få betale svært dyrt for!

Volden, vilkårlige fengslinger i The Tower, henrettelser uten lov og dom, maktmisbruk - dette tar helt av til slutt. Og i mellomtiden blir kongen bare rikere og rikere og får mer og mer makt. Og da henrettelsen av en av kongens nærmeste medarbeidere finner sted - ved hjelp av en bøddel som er skjenket full og som bommer med øksen gang på gang - da skjønner vi at ting kan utvikle seg enda mer grufullt og grotesk enn hva vi har vært vitne til i sesong tre. Det er bare å smøre seg med tålmodighet til sesong fire - den siste - foreligger på DVD!

Serien holder fremdeles mål og jeg deler ut nok et terningkast fem.

"The Tudors - andre sesong" - TV-serie

Intriger, makt, kynisme og begjær ...


Innspilt: 2008
Originaltittel: The Tudors: The Complete Second Season
Nasjonalitet: Storbritannia
Genre: Drama
Skuespillere:  Jonathan Rhys Meyers (Kong Henrik XIII), Maria Doyle Kennedy (dronning Katherine), Natalie Dormer (Anne Boleyn), Peter O´Toole (paven), Jamie Thomas King (Thomas Wyatt),  John Kavanagh (Cardinal Campeggio), Padraic Delaney (George Boleyn), James Frain (Thomas Cromwell), Nick Dunning (Thomas Boleyn), Henry Cavill (Charles Brandon), Anthony Brophy (Chapuys), Jeremy Northam (Sir Thomas More)
Spilletid: 8t, 23 min.

I sesong 1 av denne filmatiseringen om Henrik XIII som levde i perioden 1509 - 1547 under Tudor-perioden, fulgte vi en konge som var fra seg av begjær etter å få Anne Boleyn og som derfor måtte kvitte seg med dronning Katherine.

På tross av gjentatte kontakter med paven i Roma om å få skilsmisse, lyktes det ikke kongen å få i stand en skilsmisse. Verken paven eller hans kardinaler gikk med på at ekteskapet med Katherine var ugyldig. Med fare for freden i Europa bestemte kongen seg for at dersom ikke paven ville gi ham en skilsmisse, ville han ta sjeen i egne hender. Gjennom en del grep gjør han seg selv til eneveldig hersker, og alle hans menn må avlegge en ed hvor de sverger på at kongen står over kirken og faktisk står nærmere Gud enn selveste paven av Roma.

Paven av Roma er i harnisk over den gjenstridige kongen av England. Ikke godkjenner man skilsmisse fra dronning Katherine, ikke godkjenner man Anne Boleyn som Englands nye dronning, ikke anerkjenner man datteren Elizabeth som etter hvert blir født som tronarving foran dronning Katherines datter Mary, og ikke anerkjenner man at kongen skal stå over kirken. Det ender slik det måtte ende: kongen lyses i bånd av paven, og med dette bryter England med den katolske kirken, for aldri å vende tilbake til denne.

Dronning Katherine isoleres på et kummelig landens slott, og i mellomtiden gifter kongen seg med Anne Boleyn. Intrigene rundt kongen fortsetter, parallelt med henrettelser av alle dem som nekter å avlegge troskapsed overfor kongen. Og når kongen omsider, etter å ha slitt så intenst med nettopp å få sin Anne Boleyn som dronning, opplever at heller ikke hun kan føde ham en sønn, mister han interessen for henne og kaster sine øyne på en ny kvinne. Denne gangen på Jane Seymore ... en ubeskrivelig vakker og svært så uskyldsren landsens kvinne ... I mens dør dronning Katherine av sterke magesmerter, som til forveksling kan ligne forgiftning.

Nok en gang var det en fornøyelse å følge utviklingen i serien om Tudor-epoken med Henrik XIII i spissen. Det er en atskillig mer brutal og kynisk konge vi møter i sesong II. Makten har gått til hodet på ham, og han forvalter folk skjebner etter eget forgodtbefinnende og nærmest etter dagsform. Både Natalie Dormer som Anne Boleyn og Padraic Delaney som hennes far, spilte sine roller fortreffelig. Som seer fikk jeg direkte motvilje mot dem, og så egentlig bare sleskhet og kynisme til slutt. Men det var nok også meningen. Jeg vil også fremheve Peter O´Toole som spilte paven helt fremragende. Hans overklasseengelsk var uovertruffen og bidro til at han fikk noe overopphøyet over seg. Like fullt gikk han ikke av veien for å ha temmelig sterke meninger om hvordan enkelte problemer kunne løses. Som med denne brysomme Anne Boleyn - "Why do not someone get rid of her?!" foreslo han. Eller da han presset den franske prinsen til å angripe det gudløse England etter at han hadde lyst kong Henrik XIII i bånd ...

For alle som kjenner Englands historie og kanskje spesielt den delen av den som omhandler Henrik XIII og alle hans koner, røper jeg ingen store hemmeligheter ved å si at "høydepunktet" i sesong 2 er dronning Anne Boleyns endelikt ... Og så ligger det an til at sesong 3 vil omhandle kongens nye erobring - den skjønne Jane Seymour ... Og så gjenstår det å se om dette bringer ham noe mer lykke ... en stakket stund ... ?

Jeg gir terningkast fem. (For å si det slik: jeg hadde aldri giddet å bruke så mye tid på en serie som dette hvis den ikke som et minimum fortjente terningkast fem ... )

Kong Henrik VIII og Anne Boleyn

"The Tudors - første sesong" - TV-serie

Interessant historisk drama om Tudor-epoken


Innspilt: 2007
Originaltittel: The Tudors: The Complete Season One
Nasjonalitet: Irland, USA og Canada
Genre: Historisk film, drama
Skuespillere: Jonathan Rhys Meyers (Kong Henrik VIII) , Natalie Dormer (Anne Boleyn), Sam Neill (Kardinal Thomas Wolsey), Maria Doyle Kennedy (dronning Katherine), Henry Cavill (Charles Blandon), Joe Van Moyland, John Kavanagh, Padraic Delaney, Jamie Thomas King, Nick Dunning, James Frain, Gabrielle Anwar, Jeremy Northam, Declan Conlon, Kristen Holden-Ried, Callum Blue, Fiona Ryan, Henry Czerny, Guy Carleton
Spilletid: 8 t 36 min.

Før jeg presenterer filmen tar jeg med litt bakgrunnshistorikk. Henrik VIII levde i perioden 1509 - 1547. Han regjerte under Tudor-perioden, som varte fra 1485 til 1603. Huset Tudor ble etter dette etterfulgt av Huset Stuart grunnet manglende etterkommere av Tudor-grenen.

Kong Henrik VIII er kjent for alle sine koner, som han skaffet av veien etter hvert som han anså det nødvendig for å få den neste ...

I denne første sesongen av Tudor møter vi en ung kong Henrik VIII med et umettelig begjær etter vakre kvinner. Ekteskapet mellom ham og dronning Katherine har kjølnet og kongen er knapt noen gang inne på hennes kammers om nettene. Hun har født ham flere sønner, som har dødd i barsel. Kun en jente har vokst opp. Kongen er desperat etter å få en arvtaker til kronen, og fordi dronningen ikke kan føde ham sønner, ønsker han å kvitte seg med henne. Denne prosessen fremskyndes den dagen kongen kaster sine øyne på Anne Boleyn, en av dronningens hoffdamer. Han forelsker seg voldsomt i henne, og nå haster det med å få en skilsmisse.

I spissen for skilsmissesaken står kardinal Wolsey. Sammen forsøker de å få kjent ekteskapet ugyldig. Underveis vakler Englands forhold til paven i Roma, og samtidig raser reformasjonen i Tyskland. Og så kommer pesten. Det hele trekker veldig ut i tid. Det dårlige forholdet til pavekirken gjør ikke saken noe bedre. Kardinal Wolsey er en forfengelig og svært ærekjær mann, men han går bokstavelig talt over lik for å sikre sin egen posisjon. Egeninteresser går foran alt. Den dagen han anser det viktigere å hindre sitt eget fall fremfor å sikre fred i England, faller han til slutt for eget grep. Godt hjulpet av intrigemakerne ved hoffet som lenge har jobbet i det stille for å bli kvitt ham ...

Kongen, som er svært vaklende og stadig skifter mening, utsettes for krysspress fra alle kanter. Intrigene ved hoffet vil ingen ende ta, fordi alle gjør det de kan for å sikre sine egne interesser fremfor fellesskapets. Og med en konge som tidvis styres av tilfeldige innfall, gjelder det som minimum å være inne med ham. Kongen vet til slutt ikke hvem han kan stole på. Det eneste han er sikker på er at han vil ha Anne Boleyn - for enhver pris!

Vanligvis misliker jeg TV-serier sterkt fordi jeg aldri greier å få med meg alle episodene over tid. Jeg hadde vel heller ikke trodd at jeg skulle bli så hektet på en slik serie at jeg ble sittende og se sesong etter sesong på DVD. Men det ble jeg! Noe av grunnen til at jeg valgte å se denne serien er at jeg er svært fascinert av det engelske kongehusets historie, fortrinnsvis noe bakover i tid. Vår norske forfatter Richard Herrmann har nok en stor del av æren for dette. På 1970-tallet satt jeg ofte fjetret til radioen og hørte på hans opplesninger om halshugging av dronninger, om Stuartene etc. For øvrig liker jeg konseptet med DVD-"bokser" med sesong 1, sesong 2 etc., fordi man kan velge selv når man vil se neste episode!

Jeg har så langt oppfattet at denne TV-serien er noen lunde historisk korrekt. Så får det heller være at kong Henrik VIII er fremstilt som flottere og kjekkere enn han mest sannsynlig var i virkeligheten. Jeg synes karakterene i filmen stort sett er meget velspilt. Aller mest vil jeg fremheve Sam Neill som kardinal Wolsey. Denne rolletolkningen gjør han med bragd! Det tidvis selvtilfredse og hovmodige ved ham, som nettopp var det som gjorde at han fikk så mange fiender til slutt, ligger der som en vag antydning i ansiktsmimikk og kroppsspråk hele tiden. Og det sleske ved Boleyn-familien, som alle andre så unntatt kongen selv, er også glitrende fremstilt! Marie Doyle Kennedy spiller dronning Katherine så verdig, så rank og så utholdende i forhold til det enorme presset hun ble utsatt for at jeg tenkte at "ja! slik må det ha vært!" Jonathan Rhys Meyers kan man mene mye om, men også han får frem den kongen han har fått i oppdrag å spille: en egentlig litt patetisk og maktbegjærlig mann, som hver gang han manglet noe annet å påberope seg, skrek "I am the king of England!" Da skjønte nemlig alle at de hadde å gjøre som han befalte. Og igjen: akkurat slik var det nok.

Alt i alt en meget severdig TV-serie, som jeg ikke er det minste i tvil om at jeg ønsker å se fortsettelsen av! Jeg gir terningkast fem!

Fortsettelse i sesong 2, sesong 3 og sesong 4.

Jonathan Rhys Meyers som kong Henrik VIII

Maria Doyle Kennedy som dronning Catherine av Aragon