"Enduring love" (Regissør: Roger Michell)

Besettende kjærlighet


Innspilt: 2004
Nasjonalitet: England
Skuespillere: Daniel Craig, Samantha Morton, Phys Ifans
Spilletid: 96 min. 

Joe har invitert med kjæresten sin på picnic ute i det fri, og planen er at han skal fri til henne. Men rett før champagnekorken går, oppdager de en luftballong med en mann hengende med det ene beinet fast i en line.

Både Joe og flere andre menn i nærheten kommer styrtende til. De får løs mannen, men klarer ikke å få en liten gutt som sitter oppe i kurven til å komme ned før det fatale skjer. En av mennene slipper taket på kurven - med den følge at de andre ser seg nødt til å slippe for å unngå å bli dratt med ballongen opp i luften. Unntatt en av redningsmennene ....

På bakken blir de andre stående og se på at mannen følger med ballongen, inntil han ikke klarer mer og slipper, for så å styrte i døden. Den lille gutten klarte å lande 7-8 km unna, og kom helskinnet fra det hele.

Hendelsen er traumatiserende for dem som var til stede. Joe grubler på om det var han som faktisk slapp først, og sånn sett var ansvarlig for at ballongen reiste av gårde igjen og at mannen døde. Skyldfølelsen gnager på ham.

Så blir Joe oppsøkt av mannen Jed, en av dem som var til stede i forbindelse med ulykken. Jed er åpenbart forelsket i Joe, men Joe klarer ikke helt å ta ham alvorlig. Han forsøker å avvise Jed på en høflig måte, men uansett hva han gjør, tolker Jed dette oppmuntrende. Etter hvert blir Jeds forfølgelse av Joe et mareritt. Da de han har rundt seg, blant annet hans tilkommende, ikke tror ham og nærmest betrakter Joe som en smule forskrudd, blir Joes situasjon ikke akkurat bedre ... Holder han på å bli gal? Hva er det som egentlig skjer? Er han så uskyldig som han selv tror?

Filmen er basert på Ian McEwans bok "Kjærlighet ved første blikk" eller "Enduring Love" som den heter på originalspråket. Og når det er McEwan som står bak, forventer man en nokså skrudd og makaber vri på historiene. Det er sagt om McEwans forfatterskap at historiene hans beveger seg i den menneskelige psykes grenseland, og romanen som denne filmen er basert på er intet unntak i så måte. Skuespillerprestasjonene og regien er glitrende! Valget av skuespillere kunne heller ikke vært bedre. Jeg så denne filmen for første gang for noen år siden, rett etter at min entusiasme for Ian McEwans bøker våknet. Den var vel verdt å se om igjen!

Terningkast fem.

Ian McEwan: "Den uskyldige"

Bakteppet for denne romanen er etterkrigstidens Berlin, en tid som preges av mistenksomhet og generell mistro menneskene imellom. Den unge og temmelig naive engelskmannen Leonard ankommer Berlin for å delta i et engelsk-amerikansk prosjekt, hvor formålet er å legge til rette for avlytting av russerne.

Under sitt opphold i Berlin treffer Leonard den noe eldre, fraskilte Maria og de innleder et intenst kjærlighetsforhold. Leonard rives med, men hans ungdommelige overmot truer med å ødelegge alt.

Ian McEwan er etter min oppfatning en av de virkelig store nålevende forfattere. Og for en gangs skyld er jeg glad for at jeg har mange uleste bøker igjen på en forfatters merittliste ...

Ian McEwan: "Tidebarn"

Utgitt: 2007

Originaltittel: The child in time

Forlag: Gyldendal

Antall sider: 262

Barnebokforfatteren Stephen Lewis og kona opplever alle foreldres mareritt, nemlig å miste et barn - det eneste de har. Det er mens Stephen er på supermarkedet og handler at datteren Kate plutselig er sporløst borte.

Mens Stephen flyr gatelangs dag etter dag og leter fordi han nekter å gi opp tanken på å finne Kate igjen, beveger kona hans seg mer og mer inn i depresjonen og apatien. Ekteskapet rakner, og som McEwan skriver: "Hvis det fantes kjærlighet mellom dem, var den utenfor deres rekkevidde."

Verken Stephen eller kona klarer å forsone seg med at Kate er borte for alltid. Samtidig som Stephen forsøker å vende seg til tanken på at ekteskapet er over, slutter han imidlertid aldri å elske sin kone.

Stephen sitter for øvrig i en komité som skal se nærmere på barns vilkår. Beskrivelsen av dette arbeidet ble da boka kom ut i 1988 oppfattet som bitende kritikk mot regjeringen Thatcher.

Denne boka var nokså krevende å lese og handlingen beveger seg på mange plan. Det tok derfor litt tid å komme i gang, og den hadde heller ikke det samme "drivet" som de øvrige bøkene hans har. Til det er boka for kompleks og tar opp for mange temaer. Like fullt en meget lesverdig og godt skrevet bok, med en overraskende slutt!

Ian McEwan: "Svarte hunder"

Utgitt: 1987

Oversatt til norsk: 1990

Originaltittel: Black dogs

Oversatt av: Torleif Sjøgren-Erichsen 

Forlag: Gyldendal

Antall sider: 174

I svært ung alder mistet Jeremy sine foreldre. Han er ekstremt opptatt av sine venners foreldre - så også da han møter sin kone. Hun har på sin side slitt i årevis med å løsrive seg fra foreldrene sine, og opplever at Jeremys fascinasjon for hennes foreldre setter hennes egen løsrivelsesprosess flere år tilbake.

Da svigermoren June Tremaine ligger for døden, ønsker hun at Jeremy skal skrive hennes biografi. Hun og ektemannen Bernhard har levd fra hverandre i mange år, og det er derfor ikke helt uproblematisk at hun avslører hemmelighetene i deres ekteskap. Gradvis avdekker hun gamle minner. Bernhard forsøker å fritte ut Jeremy, og hver gang sitter vi igjen med spørsmålet om hva som er den egentlige sannheten om deres liv. Junes marerittaktige drømmer om de svarte hundene er lenge myteomspunnet. Hva var det som skjedde?

Vi får også være med på reiser til Polen og til Berlin i forbindelse med murens fall.

Alt i alt er dette en meget vellykket roman, som det er vel verdt å få med seg! McEwan er en glitrende forteller som mesker seg med ordene på en lekende og elegant måte.

Ian McEwan: "Ved Chesil Beach"

Utgitt: 2007

Oversatt til norsk: 2008

Originaltittel: On Chesil Beach

Oversatt: John Erik Bøe Lindgren

Forlag: Gyldendal

Antall sider: 162

En fascinerende roman om hvordan stolthet og selvrettferdighet kan ødelegge alt mellom to mennesker som står på terskelen til å tre inn i ekteskapet ... Og om hvor annerledes alt kunne ha vært dersom drømmer og forventninger ikke hadde blitt kvalt med taushet.

Ian McEwan har en sjelden evne til å formidle og komme tett inn på mennesker som har problemer med å komme tett inn på seg selv. En perle av en bok!

Ian McEwan: "Hjelp fra fremmede" (1982)

Utgitt: 1981
Oversatt til norsk: 1982
Originaltittel: The Comfort of Strangers
Oversatt: Geir Uthaug
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 163

Colin og Mary er på byferie. Byens navn blir aldri nevnt i boka, men det dreier seg uomtvistelig om Venezia. De har vært kjærester i syv år, og selv om de fremdeles er svært glade i hverandre, syder ikke forholdet over av lidenskap. Dagene går, de beveger seg gjennom labyrinter av smug og trange gater, og over utallige broer - gjerne på leting etter en egnet restaurant.

En kveld går de seg bort og støter på Robert og hans kone Caroline. Etter dette blir ingenting det samme. Hvem er disse menneskene og hva vil de dem egentlig? Og hva er det som skjer med Colin og Mary?

Romanen er nydelig skrevet! Mellom linjene i ferieidyllen aner man en uhygge som vokser frem. Fortellingen har noe Roald Dahlsk over seg, uten at jeg vil røpe mer av handlingen. Selv klarte jeg ikke å legge fra meg boka før siste side var vendt.

Ian McEwan: "Amsterdam"

Utgitt: 1998
Antall sider: 192


I bokas åpningsscene befinner vi oss i bisettelsen av Molly, som er død etter et lengre sykeleie som fullstendig pleietrengende. Enkemannen George ønsker ikke å holde noen minnegudstjeneste, fordi han ikke holder ut tanken på at Mollys forhenværende elskere skal utveksle blikk mens han holder tale.

Vernon Halliday er sjefsredaktør i avisen The Judge, og Clive Linley er en berømt komponist. De er venner og begge har i sin tid vært Mollys elskere. Til stede er også utenriksminister Julian Garmony, også han en tidligere elsker av Molly.

Etter bisettelsen dukker det opp noen kompromitterende bilder av Julian, og George ønsker at Vernon skal lage et skandaleoppslag i The Judge, som knuser Julian en gang for alle. Vernon tar i mot denne muligheten begjærlig, men møter motstand, også hos vennen Clive.

Ufornødent planlegger Vernon oppslaget som han tenker skal revitalisere The Judge. Han har tenkt på alt - en artikkel som skal trykkes i tilfelle Julian begår selvmord som følge av oppslaget er allerede ferdigskrevet ... Samtidig arbeider Clive med det som skal bli hans bidrag i konkurransen om å lage tusenårsskifte-symfonien over alle. Selv ikke da han blir vitne til en voldtekt griper han inn, fordi han akkurat da har fått en ny ide om et partitur i symfonien sin. Og dette er for viktig for ham til at han har tid til å bry seg om det som skjer. Men på tross av Vernon og Clives selvtilfredshet om sin egen fortreffelighet, går ting selvsagt ikke som planlagt.

Dette er en historie om maktkamp, anstendighet, ondskap og moralske dilemmaer på et meget høyt nivå. Plottet er mesterlig bygget opp! McEwan fikk sitt store gjennombrudd med denne romanen, som endte med en velfortjent Booker-pris.
Labben har skrevet om denne boka på sin blogg. 

Ian McEwan: "Sementhagen" (1978)

Utgitt: 1978

Oversatt til norsk: 1980

Originaltittel: The cement garden

Oversatt av: Inger Gjelsvik

Forlag: Gyldendal

Antall sider: 141

Bokas jeg-person Jack forteller historien om den sommeren livet for ham og de tre søsknene hans blir snudd på hodet. Først dør faren, og etter hvert også moren. Søsknene er livredde for at barnevernet skal splitte dem, og bestemmer seg for å skjule at de har blitt foreldreløse.

Hemmeligheten sliter på søsknene og tidvis truer apatien med å ta overhånd. Først da Julie, den eldste i søskenflokken, får seg kjæreste og kontakten med omverdenen blir skjørt gjennomrettet, begynner ting å skje.

Jeg ønsker ikke å røpe mer av handlingen, idet det kan ødelegge leseopplevelsen. Dette er en sjokkerende og makaber historie, fortalt på en nydelig måte. Det var bare ikke mulig å legge boka fra seg da jeg først hadde begynt.

Flere er snart nødt til å oppdage Ian McEwan! Han skriver fantastiske bøker!

Ian McEwan: "Lørdag"

Utgitt: 2005
Oversatt til norsk: 2005
Originaltittel: Saturday
Oversatt av: Halvor Kristiansen
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 270 

En bok som fikk meg til å få lyst til å lese absolutt alt Ian McEwan har skrevet. Det kommer jeg også til å gjøre. Handlingen i boka er lagt til en bestemt lørdag, og skildrer den skjøre grensen mellom det gode liv og den totale katastrofe. Boka er relativt tung å lese, uten at dette opplevdes som negativt. Språket er godt, og hver setning så fortettet av meningsinnhold at dette ikke er boka man "harver" over i full fart.